En dag er snart over, og jeg tenker om dagen har vært god. Ja, med barnebarna som kom på besøk er det kos. Og jeg kjenner barnligheten kommer krypende over meg når de i barnlig lek roper og lever seg inn i et eventyr. Ja, må jo inn i deres verden jeg og leke jeg er politi eller arrestant! Det er jo moro! Og for en fryd i ansiktene deres når en voksen er med på leken.
Hva gjør det med meg selv? Selvfølgelig gjør det noe med meg, den gleden og opphisselsen i leken utløser spenninger og irritasjoner. Lek er viktig for barn, det har vi lært og forstått. Men skal det slutte der? Hva med oss voksne? Når barndommen er slutt så skal vi altså bli alvorlige og tilknappede. Og fornuftige. Oi sann! Der mister vi litt av gleden i livet. Livet og hverdagen må krydres med latter og liv og lek. Jeg tror det henter frem mer vokster i oss selv, mer forståelse og omhu for det som er rundt oss. Jeg mener ikke at vi bare skal leke og tøyse, men at vi har det lekne i oss. Unngå å være så veldig voksne. Jeg tror at vi blir mer rause med å gi av oss selv til andre, kan vi strø om oss med gode ord er det bra. Det påvirker den ytre verden og vi kan risikere å få noe bra tilbake! Hvis du har lest The Secret så vet du det.
Dette var noen tanker som jeg kastet inn, følte for å dele. Livsgleden må vi aldri miste, da mister vi oss selv.
Så fine og viktige refleksjoner. Et ordtak lyder som så, at du er ikke voksen før den dag du tør ta barnet i deg frem igjen. Så sant så sant. Hvorfor skal vi la oss kneble av andres forestillinger om hvordan et liv skal leves. Hvorfor kan ikke jeg hoppe i sølepyttene så vannet spruter når jeg føler glede og begeistring over min barndoms sprekeste aktivitet. Det og være voksen betyr at en har et levd liv bak seg. Ta frem gylne barndomsminner fra sekken. Bruk dem flittig, om så bare for noen minutter. Vi vil ikke angre. Hopp paradis, lek indianer og cowboy, eller rett og slett finn et bortgjemt sted i hagen å dra fram de gode gamle spøkelseshistoriene. Magi… Det er frihet.